Yes, I know: Kjedelig tittel på dette fenomenale innlegget. Ok, for øyeblikket har jeg ikke skrevet noe annet enn dette, men jeg satser på at det hele skal bli kanskje storslått og fantastisk osv osv.
Tidenes beste bilde av meg, forresten:
Jeg som person har mange roller. Jeg er sjelden bare MEG. Hvem i alle dager er det som kan si «jeg er meg selv hele tiden, jeg». Bullshit! Vi mennesker forandrer oss automatisk i selskap med andre mennesker.
Den emosjonelle og følsomme meg bor hjemme sammen med far, mor og søsken (dog, nå skal det sies at jeg er et skilsmissebarn. Whine whine!). Hjemme er jeg ekstremt glad i å traske rundt i pysj hele dagen og gå uten sminke. Jeg har nok også vått hår, ettersom jeg støtt og stadig tar meg et bad. Ja, dette er meg i hjemmet. Når jeg så forlater huset mitt og går herfra og til skolen, da blir jeg en helt annen person. Jeg blir den optimistiske, den glade og den kreative eleven og klassekameraten som jeg tipper folk forventer at jeg skal være. Da har jeg aldri på meg slaskeklær, men jeans og jeg har også sminket meg. Nå skal jeg ikke si at det ikke finnes unntak, for jeg kan da gå på skolen uten sminke, det er bare at jeg foretrekker å ha på meg litt – også fordi politikere (og lærere) synes det er rett og rimelig at elever skal stå opp rundt syv for å være på skolen halv ni. Jeg regner med at ikke en gang Jessica Alba er feilfri så tidlig på morgenen.
I vennegjengen er jeg også en annen. Jeg er en blanding av personen jeg er hjemme og personen jeg er på skolen, bortsett fra at jeg også er en mer åpen person. Jeg kler meg slik jeg føler for; hettegenser, shorts, kjole osv. Det er vel i vennegjengen jeg føler at den riktige meg… Den meg som jeg ønsker jeg var hele tiden, er.
Over internettet er jeg en dritt. Ok, ikke alltid, men jeg er ofte kort, direkte og viser ikke nåde (når det kommer til mennesker jeg ikke kjenner). Jeg sikter ikke til mennesker jeg ikke har snakket med før, men mennesker som muligens tar kontakt med meg på grunn av tvilsomme grunner. Jeg synes det er litt creepy, OK? Jeg driver heller ikke med nettmobbing, ikke få for dere slik tull. Hva som blir skrevet på denne bloggen skal ikke alltid bli tatt på ordet. Jeg kan da også være hyggelig over nettet. Heh-eh.
Vel, jeg har bedre å foreta meg for øyeblikket. Vi snakkes mennesker-som-aldri-kommenterer-bloggen-min-men-som-alltid-forteller-at-dere-leser-den-(svikere).