Archive for april, 2009

Tiril

april 20, 2009

God dag alle sammen.

I helgen var jeg og besøkte min storesøster som nettopp hadde kommet hjem fra sykehuset med sin kjære lille Tiril – min niese. Tiril var veldig stille og rolig, og gråt ikke en eneste gang. Vidunder jente, altså.

april2009_-007

Bortsett fra det, så er jeg syk igjen, noe som ikke passer nå i det hele tatt.
I løpet av denne uken har jeg tre muntlige fremføringer og en innlevering + en hel del med lekser, så nei, det passer ikke å bli syk nå, men har jeg egentlig noe valg når bakteriene allerede har okkupert kroppen min?

Advertisements

TANTE!

april 15, 2009

HEI OG GOD DAG!

I dag mellom kl. 06:00 – 07:00 ble jeg tante for fjerde gang til ei lita jente.
Jeg er i ekstaaaase.

TIRIL

tiril_nyfc3b8dt_15april_091

The Curious Case of Benjamin Button

april 12, 2009

https://i2.wp.com/blog.cglow.com/wp-content/uploads/poster_button.jpg

Jeg har nettopp sett på «The Curious Case of Benjamin Button» og det er en av de beste filmene jeg har sett. Jeg elsket den, ikke minst fordi en av mine favoritt skuespillere er med; Cate Blanchett.

«My name is Benjamin Button, and I was born under unusual circumstances. While everyone else was aging, I was gettin’ younger… all alone.»

«Benjamin Button blir født i New Orleans idet USA eksploderer i gledesrus over at den første verdenskrig forstummer. Denne begeistringen klarer ikke Benjamins far å dele. Hans liv slår sprekker når hustruen dør i barsel etter å ha født en sønn som ikke ligner noen annen baby. Faren vemmes over den skrukkete oldingen som har kommet til verden, og han løper panisk ut i gatene for å bli kvitt den nyfødte arvingen. Han legger fra seg bylten utenfor et aldershjem, der lille Benjamin tas inn i varmen av kvinnen som blir hans mor, bestyreren Queenie. Hun mener Benjamin er et mirakel, bare litt annerledes enn de andre Gud utfører. Benjamin får et trygt hjem blant de gamle, men tiden gjør sin nådeløse jobb. De gamle blir borte, mens oldingen i guttekroppen underlig nok blir stadig yngre. Vi følger Benjamin på en høyst uvanlig reise mot det 21. århundre. Det er en storslått historie om en ganske ualminnelig mann og folk og steder han oppdager på sin vei, kjærlighet han finner og mister, gleden over livet og sorgen over døden, og hva som varer lengre enn tiden selv.» filmweb

Se trailer her!


Rett til sykehus med meg.

april 2, 2009

Det hele gikk egentlig veldig fort da det først startet. Jeg hadde hatt litt problemer med å puste i en-to timer og forventet nesten at jeg skulle få et lite astmaanfall, men jeg var ikke forberedt på at det skulle føre meg til sykehuset. Før jeg sier mer nå, så kan jeg vel fortelle at alt går helt fint nå.

Jeg er så inderlig glad for at jeg hadde på meg solbrillene mine da det skjedde. Jeg vet ikke hvor mange som sto rundt meg for å spørre om det gikk bra, men jeg hørte stemmene til ekstremt mange – lærere, elever – alle prøvde å få kontakt med meg og be meg om å puste, men hallo! Når man får et astmaanfall så er det det eneste man konsentrerer seg om. I og med at jeg har klaustrofobi, så valgte jeg å holde øynene lukket så jeg ikke skulle bli mer stresset av de rundt meg. Mens lærerne maste om hva slags grunner som førte til astmaanfallet, så hadde en av lærerne allerede ringt til sykehuset og sagt i fra om at vi skulle komme.

Det første jeg så da bilen stoppet var tre-fire leger som kom løpende ut med en seng. De ba meg legge meg oppå den og så trillet de meg inn til et annet rom med en annen seng som jeg skulle legge meg i. Jeg som knapt klarte å holde meg på bena måtte jo ha hjelp til alt. Før jeg visste ordet av det begynte de å kle av meg og ga meg en sånn sykehusskjorte. Very nice, indeed.  De satte også en maske på ansiktet mitt og en ting på armen til å måle blodsirkulasjonen og en liten ting som de satte  på fingeren min til å måle pulsen.

Stort mer enn dette skjedde ikke. Helga ble med til sykehuset og var der sammen med meg – det satt jeg veldig pris på – takk, Helga.

dsc01217

-Det er ingen som har sagt at syke mennesker er pene.

Désolé que j’ai écrit un petit

april 1, 2009

Okok, igjen har jeg latt vær å skrive på en stund, så jeg skal prøve meg igjen på å si «jeg skal skjerpe meg». Nå får vi bare vente i spenning på å se hvordan det vil gå.

For å oppsumere litt:

Jeg har bestemt meg for å melde meg på følgende dansepartier for høstsesongen:  hip hop/street grad 1-2, jazz grad 2,  ballet grad 1 og cheer .
Hoho! Jeg gleder meg masse.

I går rundt klokken seks (på kvelden) var det ca. 18.8 pluss grader i sola.
Herlig, hva? Jeg er i ekstase over at det snart er sommer. Hurra!

For øyeblikket skriver jeg en stil som skal fremføres i morgen. På fredag så skal den leveres inn. Jeg hater å måtte skrive etter press. Det å skrive blogg er helt annerledes. Man skriver det man føler for, dessuten så er det ingen som studerer hver bidigste detalj eller setter karakter for hvor flink du er.

På fredag skal jeg til legen å må muligens ta blodprøve – redd meg!

Fredag skal vi dra på hyttetur, jeg, Vetle, Gunnar og Stig. Der er det ikke strøm, men vi har jo utedo.  Digg!

ms

Marius og meg i Tusenfryd for snart ett år siden.

supe

Fra venstre: Håkon, meg, Daniel, Matias, Kamilla, Aslak og Marius.

JEG SAVNER SOMMER