4. klasse

Heisann!
Jeg satt nettopp og rotet i gamle ark, og fant en historie/fortelling  jeg lagde i 4. klasse, så jeg tenkte jeg kunne dele den med dere. Jeg velger å skrive den slik jeg skrev den da (ingen unntak).

Skyggen på loftet

«Jeg heter Marianne og bor i et gammelt hus. Mamma og pappa er i et selskap og jeg er hjemme helt alene. Jeg satte meg forran tvn, «kjedelig, kjedelig og kjedelig» tenkte jeg. Jeg gikk på kjøkkenet etter noe og spise, men plutselig hørte jeg en rar lyd….. «Det er nokk bare vinden» tenkte jeg. Jeg fant fram litt sjokolade og satte meg forran tvn igjen. Så hørte jeg den lyden igjen jeg skvatt til, jeg tenkte meg om litt og gikk så sakte oppover loft trappa…. Jeg hørte lyden skarpere og skarpere for vær gang. Vinduet på loftet sto åpent og ute reina og tordna det. «Jeg hater torden» tengte jeg. Jeg gikk sakte bortover loftsgulvet, gulvet knirket og knakte. På lofte hadde jeg alldri vært før. Loftet var mørkt og skummelt, det var spindelvev og edderkopper hær å. Jeg grøsset, «for et ekkelt sted» tenkte jeg. På låftet lå det mange esker og koferter. «Hjelp» ropte jeg. Nå ville jeg ikke være på loftet lengre tenkte jeg. men jeg ville finne ut hvem som lagde den rare lyden. Jeg gikk videre, videre og videre. Alt som var hær var dekket av et kjukt lag støv. Jeg kjikket meg rundt og følte at noen så på meg, jeg kikket raskt på klokka, klokka var langt over sengetid, men det gjore ikke noe, jeg klarer nok ikke såve nå. Nå var lyden blidt veldig høy og skarp. Jeg gikk sakte mot lyden og skalv av skrekk. Det tordnet og reinte så fælt at vinduet blåste opp. Jeg skvatt, det blåste og jeg løp får å låkke det igjen. Vinden var så sterk at det var tongt å dytte igjen vinduet. Jeg dyttet og presset og klarte å låkke det igjen. Jeg så en skikkelse igjen, og denne var større og nermere. «hjelp» tenkte jeg. Jeg hørte smell og knirking. «AU» jeg fikk flis i tåa. «smerte» tenkte jeg «au». Jeg gikk haltene videre så så jeg skyggen løpe rett forran beina på meg. «Jeg skulle ønske mamma og pappa ikke dro i det domme selskapet.» Jeg begynte å kikke ned i ekser og koferter, men det meste jeg fant var gamle klær og gammle små ting. Jeg hørte lyden bedre og bedre, men nå var lyden bak meg, noe festet seg til boksa mi og fikk klort meg. Jeg ser ingenting…. «Hjelp» jeg hater loftet og alt som er i det. Jeg løp mot trappen og skyggen løp etter, jeg løp fortere og fortere. «Jeg orker ikke mere» tenkte jeg. Jeg løp og snubblet i noen esker- Når jeg våknet lå jeg på gulvet på låftet «au» jeg hadde så vondt i hode. Nå var loftet lyst og støvet syntes godt imot solen. Jeg kjente noe som bet meg i foten, jeg kikket ned og det var nabo katta som var blidt skremt av reinet og torden.»

Som dere ser, så er jeg flink til å bytte på hvordan jeg skriver de forskjellige ordene. (Eks: Loft)

Skriv ned noe av det dere skrev/gjorde/sa da dere var mindre da vel. 🙂

Hvil i fred

Ralph Andrew Scobie
Født: 9-2-1939 * Døde: 13-5-2009

I dag var jeg i begravelsen til min kjære onkel Ralph. Han er vel egentlig min fars onkel, men jeg har alltid sett på han og kjent han som «onkel Ralph».Jeg husker ikke stort av den tiden jeg var sammen med han – det har vel muligens med det at jeg så han sjelden og jeg var betydelig yngre da vi faktisk var sammen og ikke bare hilste på hverandre. Ralph var ofte i Kongsberg de gangene det var Jazz-festival. Her solgte han diverse ting fra boden sin, som hans  kjære Inger og han hadde tatt med.

Jeg synes det er rart å tenke på at 2.mai mottok jeg en konfirmasjonsgave fra han og at han døde mens jeg var og deltok i en danseforestilling – mens jeg opplevde noe som vil være et minne for meg i mange år, så hadde han sin siste dag. Han kunne vel ikke dødd på en «bedre» måte enn det han gjorde. Han var omringet av sine beste venner, med en øl i ene hånden og en trommestikke i den andre (han har alltid elsket å spille trommer og spilte faktisk i et band). Han var så  ung. Bare 70 år gammel.

Hvil i fred onkel Ralph.

All kondolanse til hans kjære Inger, hans søsken, barn og barnebarn.

17. mai!

Hei, og god kveld. 🙂

Først vil jeg bare si at det er så SINNSYKT kult at Aleksander Rybak vant Melodi Gand-Prix i går. Jeg satt og så på fra det startet til det sluttet, og jeg er mektig imponert. Det er ikke noen som har fått så høy poengsum noen gang i MGP. Åh, jeg er så stolt, jeg.

Bortsett fra det, så hadde jeg konfirmasjonsfeiring hos min mor i går. Det var jo rimelig kult. Helt fantastisk mye god mat, og det er vel noe jeg vil savne ved å ha konfirmasjon. Tenkte jeg kunne legge til noen bilder, men jeg bør vel si at jeg har ikke tatt bildene – det var vel min niese på syv år som løp rundt med kameraet.

Druer er godt!

Vetle er søt!

– Mindre enn halvparten av hva jeg har fått tilsammen. Jeg følte for å legge dette bildet ut sånn at dere kan se litt på det og misunne meg for alt jeg nå kan kjøpe.

Jeg må vel nesten gratulere dere med dagen også. GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN! HURRA, HURRA, HURRA, HURRA, HURRA, HURRA!

En smule teit innlegg, men det får gå.

VÅÅÅÅÅÅR!

Ok, nå er det en god stund siden jeg sist blogget, så jeg tenker det nå er på høy tid med ett nytt innlegg. Når sant skal sies, så er jeg ikke så flink til å holde ord. Jeg har jo gjentatte ganger sagt at jeg skal bli flinkere til å blogge, men dere kan jo selv se hvor bra det har godt.. Ehe-ehe. 😀

Ja, vel.. Jeg tenkte jeg kunne ramse opp litt av hva som har skjedd siden jeg sist blogget – for selv om det er veldig lenge siden, så tror jeg at jeg skal klare å huske noe av det.

• (enellerannen) Mandag: Vi var på en liten konsert i gymsalen hvor fem Indere skulle spille og synge litt for oss. Det hele var egentlig ganske fascinerende. Det eneste som forstyrret meg fra å virkelig nyte denne nokså ukjente opplevelsen, det var vel vokalisten i … «bandet». Det er nok vanlig at artister (som skal spille for små grupper av mennesker) finner seg noen bestemte personer å se på, men herregud da. Jeg var travelt opptatt med å få han vokalisten til å se en annen retning enn min, for virkelig, jeg har aldri blitt glodd så mye på i hele mitt liv. Han syntes vel det var utrolig morsomt at jeg begynte å le (mest fordi Mats som satt bak meg, hele tiden ba meg om å blunke til han, og Inger Maren ba meg om å vinke).
  
  (Vetle, Inger Maren, Mats, Synnøve og Ulrikke – Helga tar bilde)
• Jeg har blitt konfirmert. Nå har jeg endelig tredd inn i de voksenes verden. Hvor utrolig fett er ikke det da? Nå kan jeg gjøre alt jeg har lyst til!  He-he-ehe . . . . . .
• Fredag 8.mai: Da var jeg hos Jørgen. Det var utrolig koselig. Ulrikke, Jørgen, Mats og jeg, vi lagde taco og det smakte utrolig godt. Jørgen fikk senere også besøk av hans kjæreste, Anders, som er helt utrolig sjarmerende.
• Tirsdag 12.mai: I løpet av de to timene vi hadde mat & helse, så kom det tuslende inn en sort labrador på kjøkkenet. Det var litt snodig, kan man si. Etter ti-femten minutter, så skjedde det noe nytt og uventet; En gutt i klassen min klarte å sette fyr på det flettarundstykket han lagde, fordi han tok feil papir (han tok matpapir i stede for bakepapir).
• Onsdag 13. mai: Danseforestilling. HURRAAAA!!! Jeg må ærlig innrømme at streetdansingen gikk ganske så dårlig, men balletten gikk overraskende bra. Alle de andre som også danset var utrolig flinke. Jeg er i grunn ganske stolt av å danse på Studio 3 sammen med så mange og flinke.
  
  
  (Ida – klar for cheerdance)