Regler!

Jeg blir så oppgitt over mennesker som ramser opp en hel del med ting som kjæresten skal gjøre.
Et forhold skal ikke bygges på regler.

Her er noe av hva man «skal» gjøre:
– gi henne en av t-skjortene dine for å sove i
– gi henne en av hettegenserne dine så alle vet at hun er din
– send søte meldinger til henne
– si at hun er vakker
– se henne i øynene når du snakker med henne
– la henne tulle med håret ditt
– ta på håret hennes
– gå rundt sammen med henne
– se på henne som om hun er den eneste jenta du ser
– når hun blir sint på deg, si at du elsker henne
– la henne sovne i armene dine
– gjør henne sint, så kysser du henne
– snakk med henne på telefonen selv om hun ikke vil si noe
– tull med henne å la hun tulle med deg
– la henne bruke dine klær
– trøst henne når hun er lei seg
– kyss henne i styrt regnet
– når du blir forelsket i henne, si det!
– når hun løper gråtende til deg er det første du sier «hvilken drittsekk skal jeg banke?»

Dette er no’ ordentlig tull!

Creep!

Det er ikke alltid så lett å stå opp — spesielt med tanken på
hva du kommer til å få se i speilet. Du våkner med tørr munn og hals,
øyene føles ut som om de er limt igjen og bena sover fremdeles.
Da er det ikke spesielt fristende å gå på skolen.Sånn startet jeg mandagen min for ca. en uke siden.
Håret står i alle kanter, nesten litt sånn som håret til Bill Kaulitz
(vokalisten i bandet Tokio Hotel) og pysjen har vrengt seg rundt kroppen.
Inne på rommet er det tett soveluft og klærne som ble brukt
dagen før, ligger slengt på gulvet.
Veien fra senga til dusjen virker plutselig så mye lenger enn
hva den pleier og morgenkåpen henger tungt over
den nokså slappe og trøtte kroppen.
Man går ut av dusjen og finner ut at hva som kjentes ut som fem minutter,
plutselig hadde blitt til 15. Men hva hadde man ventet når alt går
så tregt og man nesten sovner i dusjen?Speilet — noe så enkelt, men som kan knuse selvtilliten til en hver person.
Er man heldig, så ser man noe langt bedre enn hva man hadde ventet,
men for å gjenta meg selv; er man heldig.
Kanskje man har fått noen nye kviser siden gårsdagen og poser
under øynene.. Det er ikke alle som synes det er så ekstremt tiltrekkende.
Og opp i alt dette, så hører man en kjent sang på radioen,
«Creep» (av Radiohead). Åja, dette passet jo perfekt.
Her står man og i det hele tatt sliter med å se seg selv i speilet, så kommer det
en sang på radioen hvor det blir sunget;
«But I’m a creep
I’m a weirdo
what the hell am I doing here?
I don’t belong here..»

Jeg ble ordentlig sur. Det virket ut som radioen spyttet ut alt dette på meg.
Ordene blir gjentatt flere ganger inni hodet mitt og bokstavene C-R-E-E-P
stod klistret i panna mi. Det spilte ingen rolle hvor ren jeg var, eller hvor
godt det luktet av det nyvaska håret, jeg så motbydelig ut.
Jeg la et tykt lag med sminke i ansiktet i håp om at det vil hjelpe.
Fant fram noen mørke klær som ikke vekket oppsikt og lot håret
henge tungt og flatt ned langs hodet mitt.
Enda en mandags morgen fullført med avsky og sure miner.