HEI, JEG ER KUL

LIV

Heisann!

(klikk på bildene for å se de i større format)

Jeg vil bare la dere vite at jeg fremdeles lever. Jeg er ferdig med skriftlig eksamen (kom forresten opp i norsk), og tror det gikk bra med både bokmål og sidemål. Det er enda litt over en uke før jeg finner ut av hva jeg kommer opp i muntlig, men jeg tror det blir spennende.

Bortsett fra det, vil jeg informere om at jeg har planer om (altså: ikke helt sikkert enda) å lage en ny blogg til sommeren. Dette på grunn av at jeg skal flytte og vil starte på et nytt kapittel. Håper dere vil fortsette å lese det jeg skriver, enda ikke alt er like underholdende.
Ha en fin vår. (:

Vår!

Det er så deilig at våren er her, og jeg gleder meg til å bli ferdig med eksamner og andre prøver. Sommerferie blir herrrrrlig!

Når det er sagt, vet jeg at jeg blogger lite for tiden. Dog, jeg har fremdeles lesere, og det er jo kult. Jeg regner nok ikke med å blogge så mye fremover. Som sagt har jeg eksamen i vente, og har rett og slett ikke tid til å blogge. – Et innlegg i ny og ne, men ikke stort mer..

Ha en flott vår!

Jeg har kamera og kan begynne å kalle meg selv fotograf, for SÅ flink er nemlig jeg.

Vel.. Overskriften sier seg selv. Og ja, jeg var en anelse sarkastisk og ironisk.

Er du en kokk fordi du kan lage kjøttboller i brun saus?
Er du en frisør fordi du en gang klipte håret til en venninne?
Er du en skuespiller fordi du spiller/spilte i et skuespill på barneskolen?
Er du en snekker fordi du klarer å lage en cd-hylle?
Er du en optiker fordi du vet hvordan øyet ser ut og vet hva «iris» er?
Er du en lege fordi du kan anatomi?
Er du en lærer fordi du kan lære bort pluss og minus stykker?
Er du en psykiater fordi du vet hvordan det er å føle seg melankolsk?
Er du en fotograf fordi du har et kamera?

Forstår dere hva jeg mener?

Du kan være heldig med bilder du tar, hei, du kan til og med også få noen knakende gode bilder som til og med fotografer vil misunne deg, men likevel: du er ingen fotograf av den grunn.

Ja, jeg høres en anelse kritisk ut, og det kan virke ut som om jeg prøver å hakke ned på flere av dere, men det er ikke hva jeg hadde i tankene. Min plan var i grunn å få dere til å forstå at det å være fotograf er et eget yrke. Mange går på skole for å lære seg om dette emnet. Kan du da si etter å ha kjøpt et speilreflekskamera (du tror er likt alle andre speilreflekskameraer fordi du ikke har peiling) at du er en fotograf? Sett nå fotografer litt høyere enn som så, da.

Colin Farrell

Ooooh, HEIT!

Gran Canaria 19 – 28. februar

Heisann!

Jeg beklager at jeg blgger så lite og er så treg, men slik går det når man har mye annet å gjøre, bl.a. skole.

Uansett, jeg har vært på Gran Canaria, eller rettere sagt; jeg har bodd i en by som heter Puerto Rico. Selv om det var her vi bodde, reiste vi litt rundt på øya og kikket, og vi befant oss ofte i nabobyen Puerto De Mogan.

Her er noen bilder for dere

Det er i grunn typisk meg å ta bilde(r) av Hawaiiblomster, right?

Vi hadde en så fantastisk flott strand i Puerto Rico. Her var det fryktelig hyggelig å gå forbi om kveldene.


Ja, jeg hadde en greie for pose-bilder. Deal with it!

Det var så hyggelig å sitte på balkongen og skue ut over Puerto Rico på kvelden. Man kunne høre alle sangene fra discotekene og barene på senteret drukne i hverandre, og se fulle mennesker sjangle bortover veien for å komme seg hjem til en god seng.

Vi har vært på båttur gjentatte ganger, og da for å komme oss til Puerto De Mogan. Utrolig deilig!

Stranden i Puerto De Mogan.

Båttur!

Jeg skal få meg rødt murhus en dag, jeg også.

Senteret i Puerto Rico. Her var det full fest hver kveld.

Gir faen..

Si meg, ser dere likheten?

Vokalisten i «bandet» Tokio Hotel: Bill Kaulitz

Tenåringsstjernen, Miley Cyrus.

Nasty, right?

Jeg har ikke sansen for noen av dem, og jeg bryr meg fint lite i at muligens du har det. Kom igjen, skjell meg litt ut for å mislike mennesker du selv aldri har møtt. Aiai!
NASTY

Lenge siden sist

Tre uker siden sist jeg blogget. Dette er jeg skikkelig flink til, merker jeg.

Ok, rask oppsumering:

1. Jeg har danset en del ballett, og funnet ut at min ballettlærer virkelig liker å si navnet mitt. Hurra….
2. Jeg har blitt skikkelig flink til å gå i spagaten (begge veier) ettersom jeg hele tiden strekker lysken og må arbeide med det andre beinet. Lovely!
3. Jeg har vært på «Jesus Christ Superstar» med fetteren min Leik og tvillingbroren min Vetle.
4. Jeg har vært på fest og truffet mange kule mennesker. Hvorfor de enda snakker med meg forstår jeg ikke helt.
5. Jeg har hatt det kjempe travelt på skolen.
6. Jeg har vært med på å lage innbydelser til skoleballet som er den 15. februar.
7. Jeg har prøvd (brune)linser for første gang, og fant ut at jeg har fryktelig små øyne.
8. Jeg har endelig fått ballkjolen min i posten.
9. Jeg bruker ikke lenger str. medium i klær, nå er det small det går i.
10. Jeg er helt desperat etter sommer.

hfdlghsidfbkdgjbv

FAEN! I dag skulle jeg på ballett etter en lang juleferie (det vil si: første dansetimen jeg har hatt på en stund), men så har de byttet tid, så ballettimen min var jo allerede over for lengst da jeg kom. Helvette!

Flott, Synnøve. Å være oppmerksom på klokkeslett er jo tydeligvis en dum ting.

Meg, ja, meg!

Yes, I know: Kjedelig tittel på dette fenomenale innlegget. Ok, for øyeblikket har jeg ikke skrevet noe annet enn dette, men jeg satser på at det hele skal bli kanskje storslått og fantastisk osv osv.

Tidenes beste bilde av meg, forresten:

Jeg som person har mange roller. Jeg er sjelden bare MEG. Hvem i alle dager er det som kan si «jeg er meg selv hele tiden, jeg». Bullshit! Vi mennesker forandrer oss automatisk i selskap med andre mennesker.

Den emosjonelle og følsomme meg bor hjemme sammen med far, mor og søsken (dog, nå skal det sies at jeg er et skilsmissebarn. Whine whine!). Hjemme er jeg ekstremt glad i å traske rundt i pysj hele dagen og gå uten sminke. Jeg har nok også vått hår, ettersom jeg støtt og stadig tar meg et bad. Ja, dette er meg i hjemmet. Når jeg så forlater huset mitt og går herfra og til skolen, da blir jeg en helt annen person. Jeg blir den optimistiske, den glade og den kreative eleven og klassekameraten som jeg tipper folk forventer at jeg skal være. Da har jeg aldri på meg slaskeklær, men jeans og jeg har også sminket meg. Nå skal jeg ikke si at det ikke finnes unntak, for jeg kan da gå på skolen uten sminke, det er bare at jeg foretrekker å ha på meg litt – også fordi politikere (og lærere) synes det er rett og rimelig at elever skal stå opp rundt syv for å være på skolen halv ni. Jeg regner med at ikke en gang Jessica Alba er feilfri så tidlig på morgenen.

I vennegjengen er jeg også en annen. Jeg er en blanding av personen jeg er hjemme og personen jeg er på skolen, bortsett fra at jeg også er en mer åpen person. Jeg kler meg slik jeg føler for; hettegenser, shorts, kjole osv. Det er vel i vennegjengen jeg føler at den riktige meg… Den meg som jeg ønsker jeg var hele tiden, er.

Over internettet er jeg en dritt. Ok, ikke alltid, men jeg er ofte kort, direkte og viser ikke nåde (når det kommer til mennesker jeg ikke kjenner). Jeg sikter ikke til mennesker jeg ikke har snakket med før, men mennesker som muligens tar kontakt med meg på grunn av tvilsomme grunner. Jeg synes det er litt creepy, OK? Jeg driver heller ikke med nettmobbing, ikke få for dere slik tull. Hva som blir skrevet på denne bloggen skal ikke alltid bli tatt på ordet. Jeg kan da også være hyggelig over nettet. Heh-eh.

Vel, jeg har bedre å foreta meg for øyeblikket. Vi snakkes mennesker-som-aldri-kommenterer-bloggen-min-men-som-alltid-forteller-at-dere-leser-den-(svikere).